Det er tider da vi bare burde lide konsekvensene i stedet for å løse alle problemer...

Jeg sto nettopp opp og bestemte meg for å lese noe i Bibelen. Og jeg åpnet Markus 15 og leste historien der Jesus blir sendt foran Pilatus og senere sendt til korset. Hele korsfestelsen var forferdelig og smertefull, men også delene før de traff ham, plasserte en tornekrone på hodet hans og alle de andre tingene.

Og så håner vaktene og menneskene rundt ham og sier "han som reddet andre, hvorfor kan han ikke redde seg selv?" "Han som sa at han kunne ødelegge og gjenoppbygge templet på tre dager, la ham komme ned fra korset."

Det irriterende og plagsomme er... Jesus kunne ha stoppet det hele når som helst. Han kunne ha sluppet smerten, han kunne ha løst alt, men det gjorde han ikke. Selvfølgelig vet vi at han ikke gjorde det fordi han måtte ta alle våre synder til korset for at de skulle dø, slik at vi ikke trenger å bære dem og dø på grunn av dem selv.

Kilde: Dall-E

Men i morges tenkte jeg også på å oppdra barn. Jeg prøver alltid å løse problemene deres i stedet for dem, og når noe vondt skjer med dem, føler jeg at det er mitt ansvar å løse det og gjøre det bra igjen. Selvfølgelig er dette oppgaven til en forelder, men jeg tror det er en tid når du som forelder trenger å la smerten komme til barna dine for at de skal lære. Det er en dårlig vane å vite at hvis jeg roter til det, så fikser far det uansett. For at de skal lære ansvar, må vi også la dem bære konsekvensene av sine dårlige og gale valg. Selvfølgelig er vi alltid der i nærheten for å hjelpe, men likevel...

Så, dette er bare noe jeg tenkte på i morges. Noen tanker fra noen?