Hva du bør vite når du skal søke lån

Et lån uten sikkerhet er noe man som privatperson tar opp, uten at banken kan stille sikkerhet i ens eiendeler. Slike forbrukslån kan brukes til omtrent hva som helst, man trenger ikke oppgi overfor låneformidler hva lånet skal brukes til.

Aktører som AndebuSparebank kan innvilge lån til trygge kunder med god tilbakebetalingsevne, noe som er en vanlig og nødvendig forutsetning for å få et usikret lån innvilget. Grunnet risiko stiller banker visse krav til låntakere.

DNB har laget en fin oversikt som viser hvordan det kan gjøres via nettbanken:

Søkere må regne med at långiver foretar en kredittvurdering av den enkelte, for å finne ut om vedkommende vil klare å håndtere et lån. Hverken bank eller kunde ønsker at avtalen skal misligholdes, hvilket betyr at begge parter har ansvar.
Som låntaker må man se til at lånet man har søkt om kan betales tilbake, mens långiver kun må gi finansiering til kunder med god betalingsevne. Å komme godt ut av en kredittsjekk er derfor av uvurderlig verdi.

Hva låntakere bruker pengene til

Mange bruker forbrukslån til oppussing, snarere enn å søke lån til utbedring av egen bolig. Kanskje skyldes dette at forbrukslånene er såpass fleksible.

Ofte kan oppussing finansieres til under 500 000 og 600 000 kroner, som er maksbeløp for usikrede lån hos mange banker. Flere bruker også kredittlån uten sikkerhet til å kjøp av bil og båt. Å ha bil er tross alt kritisk for mange, og i Norge er det svært populært å eie båt.

Tro det eller ei, mange tar opp forbrukslån til generelt forbruk. Med andre ord brukes pengene mer eller mindre på måfå. En oversikt over forbruksmønsterer ligger tilgjengelig på billigeforbrukslån.no.

Ofte skal ferieturer finansieres, mens i visse tilfeller har ikke låntaker lagt spesifikke tanker bak det hele. Er man imidlertid smart bruker man forbrukslån til et innkjøp som kan regnes som en investering, slik at man har midler i fremtiden til å nedbetale lånet. Mange bruker også lånet til å refinansiere egen gjeld.

Refinansiering

Å refinansiere går ut på å samle all gjeld til ett og samme lån, til en lavere rente. Dermed får man bare en enkelt avtale å forholde seg til, noe som gir en økt følelse av kontroll. I tillegg unngår man f.eks. doble renteutgifter.
Når man søker om refinansiering er det vanlig at långiver ser på ens samlede gjeld pluss inntekt, og vurderer søkers evne til å betjene et lån ut ifra dette.

Kredittvurderinger gjøres av långivere uansett hvilken form for finansiering man søker om. Får man innvilget kreditt av banken når man søker om refinansiering, ender man i beste fall opp – foruten lavere rente – med større økonomisk frihet og evnen til å spare mer penger i lengden.

Refinansiering er en måte å ta større ansvar for egen økonomi når man har mange ulike lån – være det seg for eksempel kredittkortgjeld, forbruksgjeld, boliglån, gjeld fra andre smålån, etc.

Krav for å få innvilget lån

Ettersom lån uten sikkerhet er risikabelt for bankene, stiller de spesifikke krav til søkere. Disse kravene kan variere, men det finnes en del gjengangere. Ofte krever långiver at søker har en bruttolønn på 200 000 kroner i året, samt at søker ikke har betalingsanmerkninger. Er man selvstendig næringsdrivende gjelder det å ha levert lignet inntekt i minimum tre år. Vanlig aldersgrense er 23 år, men det finnes banker som lar en låne helt ned til 18-års alderen.

Et vanlig krav er dessuten at man må ha vært norsk statsborger i minst 2 år, gjerne 3 år sammenhengende. Ikke alle banker bryr seg om dette, og krever kun at man er registrert i Folkeregisteret. Det er ikke rent få låntakere som sliter med egen private gjeld, noe som har ført til at Finanstilsynet har innført strengere forskrifter. Långiverne har også krav å forholde seg til, noe som skal komme både dem og søkerne til gode.

Finanstilsynets krav til bankene

I begynnelsen av året 2019 ble det innført nye krav og reguleringer bankene må forholde seg til. Banker må blant annet gjennomføre stresstest av søkeres privatøkonomi. De som skal søke lån må kunne betjene egen gjeldsmasse i et scenario hvor renten i teorien øker med 5 %.

Den totale gjeldsbelastningen skal ikke overstige søkers årlige bruttoinntekt 5 ganger eller mer. Dette gjelder for alle lån, inkludert disponibel kredittramme på kredittkort. Maksimal nedbetalingstid skal ikke være mer enn 5 år.

Er det imidlertid snakk om refinansiering, gjelder fremdeles den gamle regelen om 15 års nedbetaling. Dette forutsetter dog at de eksisterende gjeldsforpliktelsene har den samme nedbetalingstiden (eller lengre). I tillegg skal rammekreditter omgjøres til nedbetalingslån.
Med rammekreditt menes finansieringslinjer man kan trekke opp flere ganger, som med kredittkort. Til tross for nye forskrifter blir kreditter uten sikkerhet stadig mer populært. Nordmenn låner som aldri før, til et hav av ulike formål.

Kort oppsummert - hovedpunkter

• Norske banker gir finansiering utenfor landets grenser
• Veksten av forbruksgjeld er høy, både i Norge og utlandet

Usikredet kreditt er svært populære, og nordmenn bruker dem til alle mulige formål. Det er viktig å trå varsomt når en skal låne, slik at man vet at man kan håndtere et (stort eller lite) kredittlån.

Kredittvurderinger gir långiver en pekepinn på hvor sikker betaler en kunde er, og lar søker få vite hvorvidt det er forsvarlig for dem å søke kreditt, basert på deres egen private økonomi. Det finnes mange regler for å få innvilget lån, som skal forhindre uansvarlig låning.

Images source: istockphotos